Krise for krisesentrene
– gir kommunene et likeverdig tilbud til sine innbyggere?
Den 22. mars inviterte vi barne- og familieminister Kjersti Toppe (SP), samt stortingsrepresentanter fra partiene Høyre, SV, Rødt og Miljøpartiet de Grønne til et frokostseminar for å belyse det ufullstendige krisesentertilbudet mange i landet møter. Til stede var daglig ledere ved krisesentre fra forskjellige deler av landet, for å dele sine erfaringer med krisesenterloven vi har hatt de siste 12 årene.
Ane Fossum ledet debatten mellom politikerne. «Hva vil ditt parti gjøre for å sikre et likeverdig krisesentertilbud i hele landet?» spurte Krisesentersekretariatet – og krevde handling bak ordene. Fra venstre: barne- og familieminister Kjersti Toppe (SP) og stortingsrepresentantene Hege Bae Nyholt (Rødt), Tage Pettersen (H), Andreas Unneland (SV), Kristoffer Robin Haug (MDG), daglig leder i Krisesentersekretariatet Ane Fossum.
Dagens krisesentertilbud er preget av utilstrekkelig finansiering og underbemanning. Mange har heller ikke tilgang til fleksible og tilrettelagte bygg. Dette gjør at tilbudet blir dårlig, de ansatte blir overarbeidet og grupper som barn, menn, kvinner i rus og den samiske befolkning ikke får tilgang til hjelpen de har krav på.
Vi er glade for at regjeringen, med støtte fra SV, har satt Krisesentersekretariatet på statsbudsjettet, slik at vi kan være med å løfte de problemstillingene krisesentrene står i. For det er mye som må gjøres før alle innbyggere i Norge har tilgang til et likeverdig krisesentertilbud.
Statsråd Kjersti Toppe var klar på at krisesentertilbudet må være kommunenes ansvar, med tydelige rammer og retningslinjer. Da var vi til gjengjeld klare på at det ikke nytter å stille flere krav hvis ikke økt finansiering følger med.
Å styrke krisesentrene vil være dyrt kortsiktig, men over tid vil det spare samfunnet for store kostnader, både økonomisk og menneskelig. Vold koster samfunnet opp til 6 milliarder hvert år, og krisesentre med en stabil og forutsigbar økonomi vil kunne jobbe med forebygging i sitt lokalmiljø, som er essensielt for å bekjempe vold i nære relasjoner.
En rekke daglige ledere fortalte om hvor lite egnet lokalene deres er. Mange har ikke råd til å pusse opp, og kan heller ikke etablere seg nye steder fordi krisesentre med dag- og døgntilbud ikke inngår i husbankens låntilskudd. Lite fleksible hus gir lite fleksible tilbud, og flere krisesentre har ikke kapasitet til å ta imot menn eller folk i aktiv rus, fordi bygningene ikke er tilrettelagt.
Politikerne var alle enig om at krisesentertilbudet i dag er for dårlig og har for få ressurser. Da gjenstår det bare å se om de leverer på det de lover. Kampen mot vold og for bedre krisesentertilbud er på den politiske dagsorden, og på tirsdagens seminar var vi svært tydelige på at vi forventer handling bak ordene!
