KRISESENTERSEKRETARIATET
Mariboes gate 13, 0183 Oslo
Telefon: 905 79 118
E-post: post@krisesenter.com
Org.nr: 971 382 325
STØTT OSS
Vipps til: 22257
Kontonr.: 1607 43 15031
Tall og statistikk
Statistikk om vold mot kvinner og vold i nære relasjoner er en viktig indikator på likestilling og oppfyllelsen av menneskerettigheter i et samfunn. Mørketallene er store, og tall fra statistikk hos politiet eller krisesentrene viser bare toppen av isfjellet.
Statistikk fra Krisesentrene
Fra 1992 til 2021 har godt over 100.000 personer oppholdt seg på et av landets krisesenter. Årlig har krisesentre i Norge om lag 20.000 henvendelser.
Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) innhenter årlig krisesenterstatistikk. Nasjonal statistikk over brukere og krisesentrenes aktivitet og tjenestetilbud er svært viktig både for å synliggjøre krisesentrene som et viktig lavterskeltilbud og som en aktør i det forebyggende arbeidet med vold. Krisesenterstatistikker skal også bidra til at ansvarlige politikere gir krisesentrene gode budsjettrammer til drift.
Statistikk fra politiet
Tall fra politiets rapportering om anmeldt kriminalitet og straffesaksbehandling har, med unntak av pandemiårene, vist en økning i antall anmeldelser for vold i nære relasjoner. Økningen skyldes avdekking av mørketall og ikke en reell økning av vold. Økningen er derfor en ønsket utvikling.
Økningen kan skyldes at det har vært økt oppmerksomhet om vold mot kvinner og vold i nære relasjoner, og kan ha bidratt til at flere ønsker å anmelde mishandlingen.
Anmeldt kriminalitet og politiets straffesaksbehandling 2021 finner du her.
Politiets statistikk for tidligere år: Tall og fakta – Politiet.no
Vold og kjønn
Vold og overgrep i et livsløpsperspektiv ser ofte annerledes ut for kvinner og jenter, enn for menn og gutter. Kvinner er mer utsatt for vold enn menn og har en større totalbelastning av vold og overgrep.
Seksuelle overgrep, stalking, fysisk vold i voksen alder, alvorlig partnervold, og vold og overgrep i nære relasjoner rammer kvinner i langt større grad menn. Statistikk viser dessuten at vold mot kvinner i nære relasjoner er fysisk mer alvorlig enn vold mot menn i nære relasjoner. Ifølge en undersøkelse fra Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress sier at tilnærmet 1 av 10 norske kvinner at de er blitt utsatt for «alvorlig fysisk vold» i nære relasjoner, mens snaut 2 % av menn sier det samme.
Vold og voldtekt
- Hver fjerde kvinne har vært utsatt for en eller annen form for vold eller trusler om vold i Norge.
- Like mange menn som kvinner rapporterer mindre alvorlig partnervold (kløpet, klort, lugget eller slått med flat hånd).
- Flere kvinner (8,2 prosent) enn menn (1,9 prosent) har vært utsatt for alvorlig vold fra partner (sparket, tatt kvelertak på, banket opp).
- 2/3 av både kvinner og menn som var utsatt for alvorlig vold fra partner var også utsatt for kontrollerende atferd fra partner.
- Mange utsettes for flere typer overgrep i barndom. Utsatte unge bærer med seg stor forhøyet risiko videre i livet.
- Menn og kvinner er like utsatt for partnervold, men kvinner utsettes for den alvorligste og langvarige volden.
- Vold og overgrep holdes skjult, og er knyttet til skam og skyld. Mange snakker aldri om det.
- 1 av 10 kvinner i Norge rapporterer at de er blitt voldtatt. De fleste voldtekter blir begått av noen man kjenner (86 %).
- Halvparten av kvinnene som rapporterer voldtekt har opplevd voldtekt før fylte 18 år.
- Fire av ti kvinner som rapporterer om voldtekt, sier at det er partneren eller ekspartneren som sto bak voldtekten.
- 40 % forteller at det er partneren eller en tidligere partner som er voldtektsmannen.
- Få kvinner utsatt for voldtekt drar til medisinsk undersøkelse eller behandling i den første tida etter de har blitt voldtatt.
- Nesten en tredjedel av de som blir voldtatt forteller aldri om voldtekten.
- Av kvinnene som har opplevd voldtekt, var 44 % redde for å bli alvorlig skadet eller drept, og 29 % fikk alvorlige skader. 29 % hadde aldri fortalt om voldtekten til noen andre.
- Av de 229 kvinnene som hadde opplevd voldtekt anmeldte 10, 5 % saken selv til politiet. Totalt 17, 5 % av sakene var kjent for politiet.
- Seksuelle overgrep av kvinner blir utøvd nesten utelukkende av menn. Også overgrep mot menn ble stort sett utøvd av menn.
- De aller fleste kjente overgriperen. De største gruppene av overgripere når det gjaldt voldtekt var venner, bekjente nabo, kollega og kjæreste/partner eller tidligere kjæreste/partner.
Drap
- Partnerdrap utgjør en fjerdedel av alle drap i Norge.
- I syv av ti partnerdrap er det registrert partnervold før drapet.
- I fem av ti partnerdrap er det registrert mer enn fem voldsepisoder.
- Disse drapene kommer ikke uten forvarsel.
- Tre av fire gjerningspersoner og offer har vært i kontakt med politi, helsevesen og hjelpeapparat. Det var registrert drapstrusler i tre av ti partnerdrap
- Partnerdrap rammer sosialt skjevt. Marginaliserte grupper var mest utsatt, både som gjerningsperson og offer.
- Politi, helsevesen, hjelpeapparat og privatpersoner hadde observert valide risikofaktorer for partnerdrap. Dette betyr at i flertallet av partnerdrapene i Norge er det et betydelig potensial for iverksetting av forebyggende tiltak.
- Partnerdrapene med registrert partnervold før drapet hadde risikofaktorer som var forskjellige fra drapene uten.
- Ved systematisk å registrere partnervold, gjøre risikovurdering og –håndtering, vil vi kunne styrke muligheten til å forebygge denne typen partnerdrap.
- Partnerdrap uten registrert forutgående partnervold utgjorde den minste gruppen.
- Disse drapene fremstår som vanskeligst å forebygge. Både gjerningsperson og offer i disse drapssakene var mer like befolkningen generelt.
- Identifisert risiko ble i liten grad videreformidlet til andre instanser. Systematisk kommunikasjon av voldsrisiko mellom aktuelle etater fremstår som et relevant forebyggingstiltak.
Seks av ti gjerningspersoner og syv av ti offer hadde søkt hjelp i private relasjoner. Dette hadde skapt bekymring, og forsøk på å hjelpe. En av tre gjerningspersoner hadde nevnt partnerdrap. Bekymringene ble i liten grad formidlet til helsevesen, politi og hjelpeapparat. De som hadde formidlet volds- og drapsrisiko til disse etatene, opplevde at alvoret i situasjonen ikke ble forstått. Når privatpersoner kontakter helsevesen, politi og hjelpeapparat om partnervold, må henvendelsen tas alvorlig og registreres. Privatpersoners plikt til å kontakte nødetatene i slike situasjoner bør avklares. Det samme gjelder politi, helsevesen og hjelpeapparatets avvergeplikt.
https://kjonnsforskning.no/nb/2022/01/de-fleste-partnerdrap-hadde-forvarsler